-
1 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
2 emphasis
'emfəsisplural - emphases; noun1) (stress put on certain words in speaking etc; greater force of voice used in words or parts of words to make them more noticeable: In writing we sometimes underline words to show emphasis.) vekt, ettertrykk2) (force; firmness: `I do not intend to go,' he said with emphasis.) ettertrykk3) (importance given to something: He placed great emphasis on this point.) vekt, hovedvekt•- emphasise
- emphatic
- emphaticallyettertrykksubst. (flertall: emphases) \/ˈemfəsɪs\/, flertall: \/ˈemfəsiːz\/ettertrykk, emfase, vekt, betoning, trykkemphasis on vekt på, betoning av, trykk pågive emphasis to legge (hoved)vekt på, aksentuere, betone, fremheve, understrekeput\/lay emphasis on legge (hoved)vekt på, aksentuere, betone, fremheve, understrekewith emphasis med ettertrykk -
3 accent
1. 'æksənt noun1) ((a mark used to show) the stress on a syllable: The accent is on the second syllable.) trykk2) (a mark used to show the pronunciation of a letter in certain languages: Put an accent on the e in début.) aksenttegn3) (emphasis: The accent must be on hard work.) hovedvekt4) (a special way of pronouncing words in a particular area etc: an American accent.) aksent, tonefall2. ək'sent verb(to pronounce with stress or emphasis: The second syllable is accented.) betone; legge trykk/vekt påaksent--------dialekt--------ettertrykk--------målføre--------tonefallIsubst. \/ˈæks(ə)nt\/1) aksent, trykk2) tonefall, aksent, uttale3) aksent(tegn), lesetegn4) ( musikk) aksent, fremheving av en enkelt tone, fremheving av en enkelt akkord5) ( overført) hovedvektwith the accent on med vekt påIIverb \/ækˈsent\/1) betone, aksentuere, legge vekt på2) ( overført) legge vekt på -
4 importance
noun matters of great importance.) viktighet, betydningsubst. \/ɪmˈpɔːt(ə)ns\/vekt, betydning, viktighetattach (great) importance to legge (stor) vekt på, bry seg (svært) ombe full of one's own importance ha høye tanker om seg selv, være full av seg selvof no importance uten betydningof the first importance av største betydningwith an air of importance med en viktig mine -
5 stress
stres 1. noun1) (the worry experienced by a person in particular circumstances, or the state of anxiety caused by this: the stresses of modern life; Her headaches may be caused by stress.) stress, (over)belastning2) (force exerted by (parts of) bodies on each other: Bridge-designers have to know about stress.) spenning3) (force or emphasis placed, in speaking, on particular syllables or words: In the word `widow' we put stress on the first syllable.) trykk2. verb(to emphasize (a syllable etc, or a fact etc): Should you stress the last syllable in `violin'?; He stressed the necessity of being punctual.) legge trykk på, betone, framheve- lay/put stress onbetone--------ettertrykk--------stress--------trykk--------understrekeIsubst. \/stres\/1) ( psykologi) stress, psykisk belastning2) trykk, belastning3) vekt, ettertrykk, fremheving, understreking4) ( språkvitenskap) betoning, trykk, aksent5) ( språkvitenskap) trykksterk stavelse6) ( mekanikk) spenning7) ( mekanikk) trykk, belastning, påkjenningbe suffering from stress være stresset, lide av stresslay stress on fremheve, betone, poengtere, understreke legge vekt på, tillegge stor betydninglay the main stress on legge hovedvekten påput someone under stress stresse noenunder\/by stress of something på grunn av noe, under påvirkning av noeIIverb \/stres\/1) betone, fremheve, poengtere, understreke2) ( språkvitenskap) betone, legge trykk på3) ( mekanikk) belaste, utsette for trykk, påvirke4) ( psykologi) stresse5) belaste, stresse -
6 emphasize
verb (to lay or put emphasis on: You emphasize the word `too' in the sentence `Are you going too?'; He emphasized the importance of working hard.) betone, legge vekt på, understrekeunderstrekeverb \/ˈemfəsaɪz\/ eller emphasise1) ( om stavelse eller ord) betone, legge trykk på, aksentuere2) (om argument, fakta e.l.) fremheve, legge vekt på, betone, markere, poengtere, understreke -
7 gain
ɡein 1. verb1) (to obtain: He quickly gained experience.) få, vinne, nå, skaffe2) ((often with by or from) to get (something good) by doing something: What have I to gain by staying here?) tjene (på), høste fordel (av)3) (to have an increase in (something): He gained strength after his illness.) få, øke4) ((of a clock or watch) to go too fast: This clock gains (four minutes a day).) fortne2. noun1) (an increase (in weight etc): a gain of one kilo.) økning, tilvekst2) (profits, advantage, wealth etc: His loss was my gain; He'd do anything for gain.) fortjeneste, gevinst•- gain onfå--------gagn--------gevinst--------nå--------rekke--------vinne--------vinningIsubst. \/ɡeɪn\/1) ( alminnelig) gevinst, fortjeneste, vinning, utbytte2) inntekt, profitt3) fremskritt, forbedring, fremgang4) økning5) ( elektronikk) forsterkning, vinningfraudulent gains penger tjent gjennom bedrageri, uærlige pengera gain in something en forbedring i noe, en fremgang i noeill-gotten gains urettmessig ervervet gevinst\/gods, ussel vinning ( spøkefullt) lettjente pengerill-gotten gains seldom prosper forbrytelser lønner seg ikkelove of gain profittbegjærIIverb \/ɡeɪn\/1) vinne, oppnå, høste2) skaffe seg, få• what gained him such a reputation?3) tjene, fortjene4) ( også gain over) vinne over på sin side, vinne over5) nå6) ( om klokke) fortne (seg)7) vinne, tjene på, øke, gå opp, tiltagain ground vinne terreng, få innpassgain (in) health få helsen tilbake, bli friskgain in somebody's opinion stige i noens aktelsegain kilos gå opp i vektgain (up) on hale inn på, øke forspranget( om havet) trenge inn på land få innpass hosgain one's end (point) nå sitt målgain somebody to do something få noen til å gjøre noegain strength samle kreftergain the wind ( sjøfart) skyte opp i vindengain weight legge på seg, gå opp i vekt -
8 gravity
noun The gravity of the situation was clear to us all.) alvortyngde--------tyngdekraftsubst. \/ˈɡrævətɪ\/1) ( fysikk) tyngdekraft2) alvor, betydning, vekt3) alvor, høytidelighet, verdighetcentre of gravity tyngdepunktforce of gravity tyngdekraftgravity band ( på anker) tyngdepunktthe gravity of det alvorlige i, det betenkelig medthe gravity of the situation situasjonens alvorthe law of gravity tyngdelovenpreserve one's gravity holde seg alvorligspecific gravity egenvekt, spesifikk vekt -
9 heft
Isubst. \/heft\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) tyngde, vekt2) ( også overført) vekt, betydning, innflytelse3) ( gammeldags) hoveddel, hovedpartIIverb \/heft\/(spesielt amer., hverdagslig) løfte, løfte på, veie -
10 imperial
im'piəriəl(of an empire or an emperor: the imperial crown.) keiser-, keiserlig- imperialistkongeligIsubst. \/ɪmˈpɪərɪəl\/, amer.: \/ɪmˈpɪrɪəl\/1) fippskjegg à la Napoleon III2) ( om papir) imperialformat3) stor skrifttype4) ( arkitektur) kuppeltak med spir5) ( historisk) russisk gullmynt6) ( historisk) bagasjestativ på dilligence7) ( historisk) forklaring: håndkoffert til å plassere på taket av en dilligenceIIadj. \/ɪmˈpɪərɪəl\/, amer.: \/ɪmˈpɪrɪəl\/1) ( også overført) keiserlig, keiser-, kongelig2) ( historisk) som gjelder (det britiske) imperiet, innen imperiet, imperie-3) ( om vekt og mål) gjeldende i Storbritannia, britisk standard-4) ( om papirformat) imperial- (762 x 559 mm, i USA 787 x 584 mm)5) majestetisk -
11 impost
Isubst. \/ˈɪmpəʊst\/1) impost, avgift2) ( hesteveddeløp) (handikap)vekt, (vekt)handikapIIsubst. \/ˈɪmpəʊst\/, amer.: \/ˈɪmpoʊst\/( arkitektur) impost (øvre del av hvelvbærende pilar) -
12 invective
Isubst. \/ɪnˈvektɪv\/invektiv, fornærmelse, ukvemsord, skjellsord, kraftuttrykkIIadj. \/ɪnˈvektɪv\/fornærmende -
13 Libra
-
14 Libran
-
15 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
16 lose
lu:zpast tense, past participle - lost; verb1) (to stop having; to have no longer: She has lost interest in her work; I have lost my watch; He lost hold of the rope.) miste, tape2) (to have taken away from one (by death, accident etc): She lost her father last year; The ship was lost in the storm; He has lost his job.) miste, gå tapt, komme bort3) (to put (something) where it cannot be found: My secretary has lost your letter.) bli borte, forlegge4) (not to win: I always lose at cards; She lost the race.) tape5) (to waste or use more (time) than is necessary: He lost no time in informing the police of the crime.) tape, miste•- loser- loss
- lost
- at a loss
- a bad
- good loser
- lose oneself in
- lose one's memory
- lose out
- lost in
- lost onmiste--------spille--------tape1) miste, tape, bli fratatt2) ( i konkurranse e.l.) tape, bli slått, mislykkesde tapte slaget, men vant krigen3) miste, forlegge4) komme bort fra, forsvinne, bli borte fra5) misse, miste, komme for sent til6) forspille, kaste bort, ødsle, sløse7) bli av med, bli kvitt8) ( om klokke) saktne, saktne seg9) ( sport) løpe fra, springe fra, legge bak seg10) (amer., slang) bli kvitt, legge vekk• you can come in, but lose the gundere kan komme inn, men bli kvitt våpenetlose heart ( overført) miste motetlose height ( luftfart) miste høydelose interest (in) miste interessen (for) bli uinteressantlose it ( hverdagslig) miste kontrollen over temperamentet, bli sintlose oneself in fortape seg ilose one's head ( overført) miste hodetlose one's marbles\/mind ( hverdagslig) bli gallose one's nerve miste motetlose one's way gå seg vill, surre seg bortlose out (on) mislykkes, tape, dra det korteste strået, gi tapt forlose sight of miste noe av syne ( overført) se bort ifralose sleep over ( overført) bekymre seg over, engste seg for, miste nattesøvnen på grunn avlose somebody something gjøre slik at noen mister noen, få noen til å miste noelose the plot ( hverdagslig) miste oversikten (over en situasjon)lose the thread ( overført) miste trådenlose time saktne seglose to tape for miste på grunn avlose weight gå ned i vekt(be) lost dø, omkomme -
17 account
1) (an arrangement by which a person keeps his money in a bank: I have (opened) an account with the local bank.) (av)regning2) (a statement of money owing: Send me an account.) regnskap(s-)3) (a description or explanation (of something that has happened): a full account of his holiday.) (bank)konto4) (an arrangement by which a person makes a regular (eg monthly) payment instead of paying at the time of buying: I have an account at Smiths.) konto, avdrag5) ((usually in plural) a record of money received and spent: You must keep your accounts in order; ( also adjective) an account book.) utredning; beretning•- accountant
- account for
- on account of
- on my/his etc account
- on my/his account
- on no account
- take something into account
- take into account
- take account of something
- take account offaktura--------forklaring--------konto--------krønike--------rapport--------regningIsubst. \/əˈkaʊnt\/1) oppgjør, regnskap2) regning, kontoføre opp \/ sette inn på en konto3) fordel, nytte4) redegjørelse, forklaring5) vekt, betydning6) beretning, rapport, fremstilling7) ( musikk) tolkning, gjengivelseaccounts regnskapsavdeling, regnskapas per account rendered ( handel) følge (inngitt) oppgjørbalance\/square accounts gjøre opp et regnskap, gjøre oppby all accounts eller from all accounts etter alt å dømmeby one's own account ifølge ens eget utsagncall\/bring somebody to account trekke noen til ansvar\/regnskapdemand an account forlange regnskapthe final account regnskapets time, dommedaggive a good\/bad account of oneself klare seg godt\/dårlig, lykkes\/mislykkes medklare seg bra\/gjøre sine saker bragive an account of redegjøre forgo to one's last account møte sin skaperhave accounts against somebody ha tilgodehavende hos noenhave an account with ha kreditt\/konto hoskeep accounts føre regnskapleave out of account ikke ta med i beregningen, se bort fra, ikke ta hensyn tilmake little account of ikke regne for noe større, bagatelliseremake out an account skrive ut en regningof no account uten betydningof small account av liten betydning, av liten verdiof some account viktig, med betydningon account a konto, i løpende regningon account of ( overført) på grunn avon no account eller not on any account ( overført) ikke under noen omstendighet, ikke i noe tilfelleon one's own account for egen regningon somebody's account ( overført) for noens skyldon that account ( overført) av den grunnpay\/settle an account betale\/gjøre opp en regningpayment on account avbetaling, betaling a kontorender an account avlegge regnskap for avlegge\/avgi rapport omrun up an account with begynne å handle på kreditt hos, skaffe seg konto hossettle\/square accounts with somebody ( også overført) gjøre opp (regning) med noen, betale det man skyldertake account of eller take into account ta med i beregningen, ta hensyn tilturn\/put to (good) account dra nytte av, utnytte, dra fordel avIIverb \/əˈkaʊnt\/1) ( gammeldags) avlegge regnskap2) betrakte som, anse somaccount for gjøre greie for, svare for, avlegge regnskap for forklare årsaken til, gjøre rede for ( jakt e.l.) nedlegge, felle, skyteivareta, ta hånd om, utgjørebe accounted for være kommet til rettethere's no accounting for tastes smak og behag kan ikke diskuteres -
18 avoirdupois
subst. \/ˌævədəˈpɔɪz\/ eller avdp.1) ( også avoirdupois weight) avoirdupois (enhetssystem for masse brukt i Storbritannia og USA)2) (spesielt amer.) vekt, fedme, tykkfallenhet -
19 balance
'bæləns 1. noun1) (a weighing instrument.) skålvekt2) (a state of physical steadiness: The child was walking along the wall when he lost his balance and fell.) balanse, likevekt3) (state of mental or emotional steadiness: The balance of her mind was disturbed.) balanse, sinnslikevekt, sinnsro4) (the amount by which the two sides of a financial account (money spent and money received) differ: I have a balance (= amount remaining) of $100 in my bank account; a large bank balance.) saldo, beløp på konto2. verb1) ((of two sides of a financial account) to make or be equal: I can't get these accounts to balance.) avstemme, gjøre opp, saldere en konto2) (to make or keep steady: She balanced the jug of water on her head; The girl balanced on her toes.) balansere•- in the balance
- off balance
- on balancebalanse--------likevekt--------motvektIsubst. \/ˈbæləns\/1) vekt, vektskål2) motvekt3) balanse (også overført), likevekt, avveining4) sjelelig balanse, følelsesmessig likevekt5) ( handel) balanse, saldo(beløp), overskudd, differanse6) ( kunst) harmoni, balanse( hverdagslig) restenbalance brought\/carried forward overført saldobalance in hand kassebeholdningbalance of power maktbalansebalance of trade handelsbalansebalances mellomværenderbank balance banksaldohang in the balance være uviss(t), ikke være avgjorthold the balance være tungen på vektskålen, være utslagsgivendehold the balance of power ( parlamentarisk) være i vippeposisjonlose one's balance miste balansenon balance alt i altstrike a balance finne middelveienthrow somebody off his balance få noen til å miste balansenIIverb \/ˈbæləns\/1) balansere, bringe i likevekt, være i likevekt2) avveie, veie, sammenlikne3) motveie, oppveie, utjevne4) ( handel) avslutte (om regnskap), balansere, salderebalance oneself balansere, gå balansegangbalance the books ( regnskap) gjøre opp bøkene -
20 bantam
'bæntəm(a small variety of domestic fowl: She keeps bantams; ( also adjective) a bantam cock.) dverghønssubst. \/ˈbæntəm\/1) (zoologi, dverg- og prydhønserase) bantamhøne2) (overført, om person) liten stridshane3) ( sport) bantam(vekt), bantamer (sportsutøver i bantamvektsklassen)
Страницы
См. также в других словарях:
vekt — vèkt interj. 1. staigiam veiksmui pažymėti: Vèkt ir suvalgė bakaną [duonos] pardien Jnšk. 2. Grž atsitrenkimui nukritus nusakyti. 3. NdŽ sumikčiojimui nusakyti … Dictionary of the Lithuanian Language
vectura — /vekt(y)iira/ In maritime law, freight … Black's law dictionary
odorivector — ˌvektə(r) noun Etymology: odor + i + Latin vector bearer more at vector : a substance that gives rise to an odor … Useful english dictionary
Abstract nonsense — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Duale Kategorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Funktor (Mathematik) — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kategorientheorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelt wurde; Saunders MacLane nennt seine 1945 in Zusammenarbeit mit Samuel Eilenberg entstandene… … Deutsch Wikipedia
Kleine Kategorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kofunktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kontravarianter Funktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kovarianter Funktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
